Rådyrjakt

Utrolig hvor god fart du kan få på en rådyrkalv når du bare treffer den hardt nok...

Plutselig var den der. Like plutselig var den der ikke mer. Et dump i støtfangeren, så fór den som en ishockeypuck over veien og gjennom brøytekanten i en snøsky.

Det var ikke mulig å unngå det slik den kom hoppende. Jeg tror ganske sikkert at kalven var suicidal. Den har nok hatt en vond oppvekst skal du se, forlatt av mor og mobbet av de større kalvene. Til slutt fikk den nok og valgte å gjøre ende på det. Så egentlig gjorde jeg den bare en tjeneste. Ikke at jeg nødvendigvis er tilhenger av eutanasi, men jeg stiller opp når det kreves.

Jeg tenkte å slenge den i bagasjerommet og ta den med hjem, men så tenkte jeg at Mikkel Rev sikkert ville sette pris på skrotten han også. Det er ikke sikkert at han har hatt det så fett i jula stakkar. Så jeg har nok ikke fryseren full nei. Om jeg angrer? Nja, litt så. Hadde vært litt stas å kunne varte opp med en skikkelig mør rådyrsteik en gang.

Bilen fikk faktisk ikke så mye som ei stripe. Det gjelder å treffe rent. Dette kan vi gutta fra bygda.